Introduksjonskurs i kubansk rumba og afrokubansk dans torsdag 13.3, kl 17- 19

Introduksjonskurs i kubansk rumba og afrokubansk dans med Imelxis Landa og Oscar Regueiferos.

Gå ikke glipp av denne enestående anledningen til å få en innføring i et unikt danse- og musikkunivers med to ypperlige kubanske dansere, til levende musikk.

Torsdag 13.3, kl 17- 19 i Galleri Sagene Kunstsmie, kurset koster kr 250

Kurset passer både for nybegynnere og litt øvete

Fra dansetime i forbindelse med 8.mars 2023
https://www.facebook.com/900815236/videos/1644078562612135

Kristiansandsgate 2, opp trapp til venstre for Nazar Café / Sagene Samfunnshus

Imelxis Caridad Landa Balbuena
Solist fra Conjunto Folklòrico Nacional de Cuba. Hun ble utdannet ved Instituto Superior de Arte med folkloristisk dans som spesialfelt, og er godkjent som lærer med omfattende kunnskap innen alle afrocubanske dansesjangre. Siden har hun jobbet i forskjellige kompanier innen samtids- og moderne dans, og deltatt i musikalske og audiovisuelle show, der hun utvider kunnskapen om cubansk kultur, både på nasjonale og internasjonale scener.

Lazaro Oscar Regueiferos Videaud 
Oscar er musiker, sanger og danser fra Havanna og har bodd i Norge i tjue år. På Cuba spilte han fast på flere ulike spillesteder i Havanna med forskjellige grupper, innen sjangeren kubansk rumba. Han spilte, sang og danset med grupper som Iroso Obbá, Rumba Eriera og Rumba Chá, og spilte inn CD med Rumba Eriera.

I Norge har han jevnlig spilt med mange ulike grupper innen latinsjangeren og blant annet deltatt på Latinfestivalen i Trondheim flere ganger, der han har danset og sunget sammen med Yoruba Andabo, holdt konsert i Operaen, vært rytmisk arrangør for, og spilt med Storbandet Stua 17 og undervist i dans for voksne, barn og unge. Oscar jobber også som performance-artist og billedkunstner.

Kubansk Rumba
Kubansk rumba, som ikke må forveksles med salong-rumba, er en usedvanlig rik og mangfoldig kulturell og musikalsk uttrykksform, som via rytmer, sang og dans legemliggjør kubansk historie. Den har alltid vært et vitalt folkelig uttrykk og med assosiasjoner til tidligere tiders kollektive fester og trekk av det karnevaleske, er den blitt brukt som opposisjon mot ulike former for undertrykking fra kolonialismens slaveri til moderne former for marginalisering.

Bakgrunn
Da slaveriet ble avskaffet i 1886 ble mer enn en kvart million slaver til frie mennesker over natten. Musikkformen oppstod i solarene, trange boligkompleks, blant frigitte slaver og fattige hvite i Havanna på 1850-tallet. Den er et resultat av møtet mellom den spanske flamencoen og polyrytmiske tradisjoner fra ulike afrikanske kulturer, som Yoroba, Kongo, Bantú og Carabali. Rumba, som betyr fest, kjennetegnes blant annet for sitt sofistikerte samspill mellom publikum og musikere og er i dag en sentral del av mange kubaneres liv. Rumba er en inkluderende, mangestemt og antihierarkisk kunstform og sosial praksis, et sted mellom teater, poesi, musikk og dans, preget av en utstrakt grad av improvisasjon. Særegne rytmiske elementer fra rumba kan man finne igjen i all kubansk musikk. Rumba har ofte stått i skyggen av mer salgbare musikkformer som salsa og latin jazz. I 2016 ble den inkludert på UNESCOS verdensarvliste.

Dansen
Rumba består av en rikt sammensatt rytmisk struktur, flerstemt sang mellom en solosanger og kor, og ikke minst dans. Dansen som følger rumbaen er en pardans, uten den tradisjonelle omfavnelsen, der kvinnen og mannen danser ved siden av hverandre i intens kommunikasjon, nesten uten berøring. I rumbaen finnes hovedsakelig tre ulike danseformer: Yambù er en langsom rytme hvor det handler om eldre menneskers forelskelse, Guaguancò er et stilisert og direkte uttrykk for flirt og humoristisk forplantningslek, Colombia er en rask variant som tradisjonelt har vært forbeholdt menn og er en slags brunstoppvisning, ofte utført med kniver, flasker og andre effekter. I dag kan man stadig se flere kvinner bevege seg inn på mennenes domene til høylytt forargelse og protester fra noen, til stor glede og entusiasme fra andre.

Full av motsetninger og kontraster, reflekterer rumba det mangefasetterte dagliglivet på Cuba. Den er en lystbetont livsstrategi og et kreativt opprør i en hverdag preget av materiell fattigdom og mangel på adspredelser.