Ellen K. Solberg og Line Berget / April 2020
Ellen K. Solberg sine verk består av små skulpturer som kommenterer faktiske hendelser i dagens samfunn. Mennesker på flukt over grenser, på flukt fra krig, sult, fattigdom eller politisk undertrykking.
Solberg holder til i Rygge og har utdanning fra Vestlandets kunstakademi 95-99. Hun har i flere år fulgt migrasjonsmønstre og forsøkt å skildre enkeltmenneskene i hendelsene. Hun former sine små mennesker i lufttørket leire, -de er ” kopier ” av virkelige mennesker. Solbergs varme fargerike skulpturer synliggjør enkeltindividene og står som en kontrast til den kalde transkulturelle ignoransen overfor folket på flukt.
Verket ”På grensen” ble til etter et bilde i avisen. Et bilde av 30 000 syrere som sto fast på grensen til Jordan i ingenmannsland.
Sitat ; ”Kontrasten til der jeg satt å beskuet de, fra et varmt kjøkken med bordet fylt av mat i et av verdens lykkeligste land, kan knapt bli større. Jeg ble fylt av vemmelse og ubehag. … Jeg bestemte meg for å vise de fram. Ta de ut av bildet. Jeg startet å lage de jeg så klarest.” forteller Solberg. Mennesker ble tatt ut av andre bilder og vi får i utstillingen se migranter i verket ”Gående folk” på motorveien fra Danmark til Sveige i håp om å søke asyl der, båtflyktninger i verket ”Blå oppbevaringsboks” på vei fra Afrika til Europa, og migranter verket ”Over Storskog” som syklet over grensen i Storskog høsten 2015. ”Over Storskog” med syklende migranter er dele vis laget under artist in recidenceperioden sommeren 2019 i Vadsø. I to av verkene er det mange ventende unge menn.
HUD. Tekstil/maleri av Line Berget.
Hengende bomullstekstil/lerret med hud, pigment, kritt, kaolin og aske. Tekstilene blir stivere og får en lyd og følelse av tørt skinn. Rynkene i tekstilen bevares og påminner om rynker i hud.
Hud har mange metaforer. Overgang mellom indre og ytre. Følelser. Det ytre. Nakenhet. Sannhet.
Uttrykk som hudløst, krype inn under huden, huden full.
Hud er signal.
Hud er trygghet, hud er smerte.
Hud er en hinne. En grense. Et landskap.
Hud har minner, minner om alle omfavnelser, alle kyss, alle elskere, alle slag, alle sår.
Et arkiv.
Hud er mødre, hud er fedre, hud er barn.
